Sikkerheten

Da oljealderen kom til Norge for 30 år siden, hadde vi ingen erfaring med oljeutvinning. Ingen i hele verden hadde erfaring med utvinning i et så værhardt område som Nordsjøen. I starten ble det mye læring, alvorlige ulykker og ettertanke. Utviklingen var rask. Rundt 1990 ble Norge gradvis anerkjent som en foregangsnasjon når det gjaldt sikkerhet til havs.

Forskning og utvikling
I perioden 1978–82 ble det investert 120 millioner i forskning og utviklingsarbeid for å utvikle sikkerhetskunnskap som var tilpasset norsk olje- og gassvirksomhet. De internasjonale selskapene som opererte i Norge, deltok aktivt med sin ekspertise. Norske myndigheter belønnet slik deltakelse når det ble utlyst nye konsesjoner. Institusjoner som SINTEF, Rogalandsforskning, Christian Michelsens Institutt o.a. ble anerkjent internasjonalt som kunnskapsbedrifter når det gjaldt sikkerhet. Også Det Norske Veritas (DNV) videreutviklet sin kunnskap.

Regelverksutvikling
Oljedirektoratet (OD) ble etablert i 1973 som et kontrollorgan som skulle ivareta myndighetenes interesser både for sikkerhet og økonomi når det gjaldt olje- og gassindustrien.  
OD utviklet et regelverk som legger ansvaret for alle områder, inkludert sikkerhet, på ansvarlig operatør. Systemet legger opp til en kontinuerlig forbedringsprosess. Det kalles internkontroll. Dette har vært så vellykket at OD har fått forespørsel fra 45 land om å utvikle regelverk for petroleumsindustrien i likhet med det norske. Kina og Italia er eksempler. Regelverket for Fastlands-Norge ble modifisert i 1991 da internkontroll ble introdusert også her fordi det hadde vært så vellykket til havs. I 1999 startet en ny modernisering av regelverket.  

1. januar 2004 overtok Petroleumstilsynet ansvaret for regelverket og HMS-oppfølgingen av olje- og gassindustrien.

Ulykker
Det har vært alvorlige ulykker i forbindelse med operasjonene til havs. Det er en påminning om at man aldri blir utlært.
Industrien og myndighetene bruker svært store ressurser på å forebygge ulykker og andre tap. Når en ulykke likevel skjer, blir hendelsene grundig etterforsket for å fastslå hva som gikk galt, og hva som må gjøres for å unngå gjentakelser.
Risikoen blir aldri redusert til null, men det er målet man sikter mot.  

En av de verste ulykkene i Norge i siste halvdel av 1900-tallet skjedde i Nordsjøen.          
I 1980 kantret boligplattformen Alexander L. Kielland, og 123 mennesker omkom. Omfanget av denne ulykken viste for alvor hvor utsatt oljevirksomheten kan være når ulykken først er ute.

Sikkerhetsstyring
Utover i 1990-årene la selskapene mer og mer vekt på å utvikle styringssystemer som kan oppdage svakheter og korrigere dem før ulykken skjer. Risikoanalyser bidrar til å identifisere risiko, som så kan reduseres eller fjernes helt.   Det er liten tvil om at innsatsen for å bedre sikkerheten har gitt svært gode resultater. I løpet av de siste 15–20 årene har antallet sykemeldinger per million arbeidstimer blitt redusert med 90–95 prosent. Det er langt lavere enn for fastlandsindustrien.  

Farene på havet, at man arbeider med olje og gass under trykk og er utsatt for allslags vær, gjør at man alltid må arbeide for forbedring. Et sterkt forebyggende program er både nødvendig og faktisk også lønnsomt.  

Del på Facebook