En stille revolusjon

I dette hundreåret er det viktig for Norge å kunne påvise og utvinne mer olje og gass, og ikke minst å gjøre små forekomster lønnsomme. Vi må kunne utvinne olje på lønnsom basis også i tider da prisen på verdensmarkedet er lav. For å klare det må vi forbedre oss på flere områder.

Så vel oljeselskaper som myndigheter satser mye på å lykkes, og det er allerede en revolusjon i gang på norsk sokkel.
Avansert teknologi og nye arbeidsformer vil gjøre at arbeidsoppgaver som tidligere tok uker, vil bli utført på timer. Ved hjelp av fiberoptiske kabler eller satellitter kan man fra land kontrollere og følge driften av installasjonene ute i havet.
Vedlikehold og reparasjoner kan fjernstyres. Det betyr store besparelser og økt sikkerhet.

Integrerte operasjoner
Den nye arbeidsformen blir kalt integrerte operasjoner, og handler om teknologi, datainnsamling og nye samarbeidsformer.  
I den stille revolusjonen utvikler den norske olje- og gassindustrien grensesprengende IKT-teknologi. Blant annet blir det utviklet en ny type web-løsning, som blant annet gjør at dataprogrammer kan tenke selv – og til og med reparere seg selv om det skulle oppstå problemer. Fra hele verden kommer eksperter til Norge for å få med seg den siste utviklingen.

Oljeindustriens Landsforening har beregnet at samfunnet og oljeselskapene kan øke verdiskapningen med ufattelige 250 milliarder kroner innen 2015 om det blir satset nok på integrerte operasjoner.  

Industrien ser også for seg at mye av den prosesseringen som i dag gjøres på plattformene eller på land, kan gjøres på havbunnen eller i brønnene. Dermed slipper man å pumpe opp store mengder vann som må skilles fra oljen og gassen på plattformen.      

Verden trenger energi  
Men hva så med nye energikilder, vil de få større betydning i årene framover? Det internasjonale energibyrået (IEA) regner med 50 prosent økning i energietterspørselen i verden innen 2020. 2/3 av forbruksveksten finner sted i Kina og andre utviklingsland. Det er de fossile brenslene olje og gass som vil stå for det meste av økningen.

Landene i Midtøsten kommer til å dominere verdensmarkedet med sin oljeeksport i de neste tiårene. Der finnes verdens største oljereserver. Den globale utvinning av olje og gass ventes å nå toppen omkring 2015–2020. Deretter vil utvinningen avta. Utover dette med mindre man finner mer olje og gass enn hittil antatt. Utover dette må andre energikilder dekke verdens behov.  

Ved tusenårsskiftet har Norge utvunnet 30 prosent av sine kjente oljereserver og bare 10 prosent av gassreservene. I tiden som kommer, vil gasseksporten bli stadig viktigere. Det vil vise seg om vi også kommer til å benytte mer av gassen på det hjemlige markedet.  

Taktskifte i aktivitet
På miljøsiden kan vi forvente en ytterligere reduksjon av utslippene til luft og vann. Utover i det 21. århundret må man regne med en nedbygging av aktiviteten i norske farvann. Feltavvikling med fjerning av installasjoner vil gi nye utfordringer. Teknologiske løsninger må finnes, og mange mennesker vil bli beskjeftiget. Mange installasjoner må fjernes. Noen kan brukes i andre farvann, andre vil gå til opphugning. Metallet kan resirkuleres, eller det kan finnes annen anvendelse for deler av plattformen. Det er også mulig at understellet av plattformer kan bygges om til tidevannskraftverk.

Enkelte plattformer vil kanskje bli turistmål, slik for eksempel gruvene på Kongsberg og Røros er blitt det, lenge etter at utvinningen er slutt.   Industrien som har vært leverandører til oljebransjen, har i perioder bestått av mer enn 1500 bedrifter med opptil 90 000 arbeidsplasser.

Mye av den teknologi og kompetanse som oljebransjen har gitt oss, kan komme til nytte også på mange andre områder. Brokonstruksjoner, tunnelbygging og mekaniske innretninger er eksempler på det. Dessuten er de fleste oljeselskapene også energileverandører i videre forstand, dvs. at de satser på flere energikilder.  

Etter hvert som våre egne ressurser minker, får vi ledig kapasitet som kan komme til nytte andre steder. Vi innehar kompetanse og erfaring som stiller oss i første rekke når det gjelder utbyggingsløsninger i dyphavsområder. Et nært samarbeid mellom oljebransjen, leverandørindustrien, forskningsinstitusjoner og myndigheter er allerede etablert med tanke på eksport av teknologi og spisskompetanse.  

Utviklingen på norsk sokkel i de neste tiårene vil preges av oljeprisen, kostnadsnivået, den teknologiske utviklingen, de faktiske reservene og rammebetingelsene (skatter, avgifter, lovgivning og reguleringer).   Den teknologiske utviklingen er vanskelig å forutsi. Politiske forhold kan også by på overraskelser. Vil Kyoto-avtalen bli overholdt? Skjer det dramatiske ting rundt oljereservene i Midtøsten? Kan sol-, vind- og bølgeenrgi utnyttes billigere og mer effektivt enn i dag? Vil tjæresand og oljeholdig skifer kunne utnyttes lønnsomt? Kan tidevann og jordvarme gi oss sikker tilgang på billig og forurensningsfri energi?  

Det ligger mange muligheter og utfordringer i tiden som kommer.

Del på Facebook