Verdensklasse

Reservoar- eller petroleumsingeniør

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:24:05 +0000

Dette er den gruppen som først får se og være med å vurdere om det er funn, og om det er grunnlag for prøveboring. Du vil jobbe med data fra undergrunnen – ”sub-surface”. Jobben kan være å anslå hvor mye olje og gass en brønn inneholder og vurderer om det vil lønne seg å starte produksjon. Du jobber tett opp til selve boreoperasjonen når du ved bruk av reservoardata (data fra grunnen) vurderer hvor boringen skal skje og hvordan brønner skal bores. I dag jobber ofte geologer, geofysikere, matematikere og produksjonsingeniører sammen om disse spørsmålene.

Framtidens industri
Fremtidens arbeidsprosesser i industrien – integrerte operasjonerma; automasjon og fjerndrift av felt ved hjelp av instrumentering vil være en del av jobben.
Informasjonsteknologi brukes fjernovervåking, fjernmodellering og fjernkontroll av prosesser. Man styrker den landbaserte kompetansen i den operative fasen ute på feltene. Det vil bli et økt samarbeid mellom flere disipliner. Boring, brønnvedlikehold, reservoar, geologi, vedlikehold av utstyr, logistikk og produksjon vil jobbe tettere sammen. Dette skal bedre produksjonen og øke utnyttelsesgraden. Arbeidsformen vil med andre ord endre seg, og evne til samarbeid og tverrfaglig forståelse bli vel så viktig som egen fagkompetanse.

Hvilke arbeidsoppgaver du får bestemmes ut fra flere forhold. Det første påvirker du selv gjennom valg av fordypningsfag. Deretter vil din fremtidige arbeidsgivers spesialområde være med på å definere hva du kan jobbe med. Til slutt handler det om teknologi – hvilken teknologi vi har i dag og hvilken teknologi vi får i fremtiden – som e-drift er et eksempel på.

De fleste som har denne faglige bakgrunnen jobber på land, men utdanningen gir også mulighet for jobber offshore.

Petroleumsteknolog/petroleumsingeniør

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:23:44 +0000

Har du boring som spesialområde fra utdanningen din, får du gjerne også jobbe helt konkret med boreoperasjoner og ferdigstillelse – komplettering av brønnene (Se også komplettering som et fag i den videregående opplæringen under brønnfagene).

Du jobber med selve boreoperasjonen og avgjør hvordan boringen skal skje og med hvilket utstyr. Boring som disiplin blir stadig mer avansert og setter krav til den nyeste som finnes av teknologisk utstyr.
Det er slutt på de tider hvor man boret rett ned. I dag snirkler borekronene seg av gårde i baner reservoarfolkene (geofolkene og reservoaringeniøren) har definert, og som kan gå flere kilometer fra plattformen – ja, og gjerne flere tusen mil fra der du og pc en din er plassert.

Krevenede oppgaver
Dette er krevende oppgaver, og setter stadig strengere krav til god faglighet.
Hvilke arbeidsoppgaver du får bestemmes ut fra flere forhold. Det første påvirker du selv gjennom valg av fordypningsfag. Deretter vil din fremtidige arbeidsgivers spesialområde være med på å definere hva du kan jobbe med. Til slutt handler det om teknologi – hvilken teknologi vi har i dag og hvilken teknologi vi får i fremtiden.

Fremtidens arbeidsprosesser i industrien – integrerte operasjoner; automasjon og fjerndrift av felt ved hjelp av instrumentering. Informasjonsteknologi brukes fjernovervåking, fjernmodellering og fjernkontroll av prosesser. Man styrker den landbaserte kompetansen i den operative fasen ute på feltene. Det vil bli et økt samarbeid mellom flere disipliner. Boring, brønnvedlikehold, reservoar, geologi, vedlikehold av utstyr, logistikk og produksjon vil jobbe tettere sammen. Dette skal bedre produksjonen og øke utnyttelsesgraden. Arbeidsformen vil med andre ord endre seg, og evne til samarbeid og tverrfaglig forståelse bli vel så viktig som egen fagkompetanse.

Både land og offshore
Du kan jobbe både på land og offshore, men med fjerndrift vil nok stadig mer av oppgavene driftes fra land. Høres det rart ut å bore brønner i Nordsjøen fra et kontor på land? Vel, vi står midt oppi den tredimensjonale teknologien som kan revolusjonere måten boreoperasjonene drives på. Den nye instrumenteringsteknologien forteller operatøren akkurat hvor borekronen befinner seg, og hele borestrengen modelleres inn i 3D-modellen av reservoaret.

Petroleumsingeniør – produksjonsteknologi

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:23:24 +0000

Jobber du innenfor produksjon så jobber du med det som gjerne kalles optimalisering. Jobben din er å få mest mulig ut av reservene på kort og på lang sikt. Du har også som oppgave å ferdigstille brønnen og er med å vurderer hvilket utstyr som skal brukes.

Du skal altså utarbeide den beste veien til reservoaret utfra faglige og økonomiske vurderinger.

Dette er krevende oppgaver, og setter stadig strengere krav til god faglighet. Hvilke arbeidsoppgaver du får bestemmes ut fra flere forhold. Det første påvirker du selv gjennom valg av fordypningsfag. Deretter vil din fremtidige arbeidsgivers spesialområde være med på å definere hva du kan jobbe med. Til slutt handler det om teknologi – hvilken teknologi vi har i dag og hvilken teknologi vi får i fremtiden.

Arbeidsplassen kan være et kontor i Norge, en installasjon offshore eller ett sted i verden. Du får kolleger med ulik bakgrunn og jobber gjerne i team med fagfolk fra reservoar- og geomiljøene.

Matematiker

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:23:02 +0000

Data er generelt viktig i det daglige arbeidet så interesse for dataverktøy er en forutsetning. I denne prosessen jobber du med spørsmål knyttet til reservoaret. Du kan lage modeller for størrelsen på reservoaret, hvordan det ser ut og lignende.

Med gode matematikk kunnskaper kan du også jobbe med mer konstruksjonsrelaterte spørsmål. Som et eksempel har vi flytende plattformer som stadig oftere brukes til produksjon av olje og gass til havs, og de må tåle meget røffe vær- og sjøforhold. Det er avgjørende for sikkerheten og for konstruksjon av slike plattformer å kunne regne ut hvor sterkt bølgene vil slå, hvordan plattformen vil bevege seg under en storm, og hvor sterk konstruksjon og fortøyning må være. Slike beregninger er meget kompliserte og krever avansert matematikk og informatikk. Dette er også arbeidsoppgaver som er sentrale for materialteknologen, så se også der for mer informasjon om dette.

Syns du dette er faglig interessant så kan du lese mer om hva Peter D. Lax, Abelprisvinner i 2005, skriver om jobben som matematiker her.

Som eksempler på aktuelle arbeidsområder nevner vi miljø – og ressursteknologi, reservoarteknologi og oljeutvinning, undervannsteknologi (som blir stadig mer brukt – eks Snøhvit) og prosessteknologi.

Søker du faglige utfordringer i olje- og gassindustrien vil arbeidsstedet ditt være på land.

Maskiningeniør

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:22:39 +0000

Typiske arbeidsoppgaver kan være å utarbeide produksjonsunderlag i form av tegninger og modeller samt utføre beregninger ved hjelp av moderne dataverktøy. Utvikling av alle typer maskiner, tekniske anlegg og utstyr er også en viktig del av maskiningeniørens oppgaver. I både produktutvikling og prosjektering legges det vekt på miljø og økonomi.
Med denne utdanningen kan du få deg jobb både offshore og på land og samarbeider gjerne med materialteknologen.

Mer om utdannelsen og studiesteder finner du her.

Kranfører

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:22:20 +0000

Som kranfagsarbeider driver du med krankjøring, løfteoperasjoner, dekksarbeid og vedlikehold av kranene. Kran har et stort anvendelsesområde i de fleste bransjer, hvor produkter som ikke kan løftes manuelt, blir håndtert i stor grad av en aller annen krantype. Kraner har stort anvendelsesområde innen all industrivirksomhet, bygg- og anleggsvirksomhet, offshoreindustrien, transportnæringen og sjøfartsnæringen.

Kran og løfteoperasjoner er risikofylte. Derfor blir det stilt store krav til at kranførerne har kunnskap nok til å forhindre ulykker.

Kranpersonellet arbeider ofte i en selvstendig arbeidssituasjon som krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget.

Personlige forutsetninger
Jobben passer for deg som liker varierte og selvstendige arbeidsoppgaver. Du må like å jobbe i høyden og ha et klart blikk og god hørsel for å kunne forutse eventuelle faremoment.

Det er viktig å være bevisst og ha positive holdninger til HMS. Du må ha innsikt i betydningen av ryddighet og renhold som innsatsfaktor for bedret sikkerhet, effektivitet og fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.

Videreutdannelse
Teknisk fagskole tilbys på flere skoler rundt om i landet. Særlig aktuelle fagretninger for en kranfagarbeider kan vær maskin eller bygg og anlegg. Fullført fagskole gir kompetanse på mellomledernivå.

Bachelor i ingeniørfager et høyskole eller universitetsstudium. Denne muligheten er åpen for deg med fagbrev, men opptak krever forkurs eller sommerkurs. Forkurs på for eksempel Universitetet i Stavanger er rettet mot deg som har bestått yrkesfaglig studieretning; VG1 / VG2, eller fagarbeider med fagbrev eller fagarbeider med god yrkespraksis – 5 år eller har allmennfaglig studieretning; men mangler matematikk, fysikk (og eventuelt kjemi).

Master i teknologifag kan du ta som et påbyggingsstudium etter at du har fullført bachelorgraden din eller som et femårig grunnstudium. Ønsker du sistnevnte studieløsning må du ha forkurs el. Har du spørsmål om læreplass så kontakter du Opplæringskontoret for oljerelaterte fag.

Ingeniør/sivilingeniør, offshoreteknologi

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:21:44 +0000

Mange jobber på land og gjerne i andre næringer. Med denne utdanningen kan du få deg jobb både offshore og på land, og du har faglig samarbeid med blant annet materialteknologen.

Drift og vedlikehold er en fordypning som ligger nært opp til HMS-fagene. Arbeidsoppgaver som kan være aktuelle er så som å styre forefallende risikoanalyser du skal vurdere tekniske sikkerhetssystemer som brann og gass, slukkesystemer, ballast- og lensesystemer o.a. Andre ting kan være kvalitetssikring av modifikasjoner og driftstekniske løsninger mht teknisk sikkerhet eller å gi sikkerhetsteknisk støtte til driftsenheten.

De fleste som har denne faglige bakgrunnen jobber på land, men utdanningen gir også mulighet for jobber offshore.
Andre fordypninger som Marin og undervann er særlig aktuell når det gjelder de fremtidige undervannsoperasjonene vi ser på f.eks Snøhvit og Ormen lange.

Spesialiseringen Materialteknologi har fokus på materialer som er viktig for offshoreindustrien. Det legges vekt på mekaniske egenskaper og metaller (mekanisk metallurgi, metalliske materialer, faststoffmekanikk, bruddmekanikk, FEM), korrosjon, samt de viktigste ikke-metalliske materialer, som kompositter og polymerer.

De fleste med denne utdanningen jobber i olje- og gassindustrien, men utdanningen gir ikke bare offshorebaserte jobber. Mange jobber på land og det er også mange som jobber i andre næringer.

Ingeniør/sivilingeniør, materialteknologi

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:21:14 +0000

Disse har handlet om IKT, bioteknologi og materialteknologi. Svært mye av samfunnsutviklingen fremover vil påvirkes av disse teknologiene, og derfor kaller Norsk forskningsråd dem også for fremtidsteknologier.

Utvikler nye plattformer
Har du en bakgrunn fra materialteknologifaget jobber du alle plattformens faser, fra utviklingen av nye konstruksjoner til det å vurdere gamle konstruksjoner. Flytende plattformer blir oftere enn før brukt til produksjon av olje og gass til havs, og de må tåle meget røffe vær- og sjøforhold. Det er avgjørende for sikkerheten og for konstruksjon av slike plattformer å kunne regne ut hvor sterkt bølgene vil slå, hvordan plattformen vil bevege seg under en storm, og hvor sterk konstruksjon og fortøyning må være. Slike beregninger er meget kompliserte og krever avansert matematikk og informatikk.

Nye løsninger
De problemer som relateres til valg av materialer, deres egenskaper, varighet og pålitelighet blir stadig mer komplekse, og kan ikke løses av generalister. I noen tilfeller viser det seg at lokalmiljøet, som konstruksjonsdeler skal fungere i, blir så aggressivt at konstruktørene må komme opp med helt nye tekniske løsninger. Kunnskap om materialers egenskaper blir da av avgjørende betydning.
Gode løsninger krever nøye avstemming mellom miljø og ytelseskrav på den ene siden, og materialspesifikasjon – fra fabrikasjon til operasjon – på den andre.
Mange av installasjonene i Nordsjøen er gamle og behovet for kandidater med grundig utdanning i materialteknologi er økende.

Utdanningssteder og mer informasjon om fag finner du her.

Ingeniør/sivilingeniør prosessteknologi

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:20:51 +0000

Etter hvert lærer du hvordan ulike maskiner, rørsystemer og reguleringsfunksjoner fungerer, og hvordan du skal overvåke og vedlikeholde disse.
Innenfor olje og gassindustrien jobber du gjerne med utvinning, transport, seperasjon og rensing, raffinering og distribusjon av olje og gass. Du jobber gjerne med overvåkingssystemer sammen med produksjonsingeniøren.

Du kan med bakgrunnen fra studier i prosessteknologi også få svært spennende forskning- og utviklingsoppgaver.
Som et eksempel kan vi nevne et svært viktig nytt grep – ”flerfasetransport”.
Frem til nå har olje- og gassproduksjon vært basert på seperasjon av olje, vann og gass ved brønnhodet før det har blitt transportert videre. For å få til dette var det nødvendig at alle felt hadde plattformer med brønner og prosessutstyr.
I over 20 år har man derfor jobbet for å finne løsninger som gjør det mulig å transportere olje, vann og gass i samme rør til et landanlegg for å separere det der. Man kan på den måten ha færre installasjoner til sjøs og har gjort mindre felt mer lønnsomme. Norge er i dag verdensledende på flerfasetransport. Dette gjøres i dag på f.eks Ormen lang og Snøhvit.

Arbeidsstedet ditt kan med denne utdanningen være på land, på raffinerier, prosessanlegg eller offshore.

Utdanningssteder og mer informasjon om fag finner du her.

Ingeniør/sivilingeniør marineteknologi

admin — Mon, 18 Jan 2010 22:20:28 +0000

Petroleumsvirksomheten er i dag et like viktig arbeidsmarked for en mariningeniør som skipsbygging og skipsfart var tidligere.

Arbeidet som mariningeniør kan bestå i å planlegge transportopplegg og flytende produksjonsanlegg til sjøs. Det kan også være teknisk utvikling av nye skipstyper og produksjonsplattformer etter hvert som behovene endrer seg.

Yrket byr på forskjellige faglige utfordringer som å finne økonomiske transportløsninger, utforme og dimensjonere skrogkonstruksjoner, prosjektere maskineri og fremdriftssystemer, og sjekke hvordan fartøyet oppfører seg i sjøgang.
Andre oppgaver kan være å installere rør på havbunnen. Dette er en oppgave som vokser og som stiller stadig nye teknologiske krav (Søk mer informasjon om dette fra Snøhvitfeltet og Ormen Lange). Det er slutt på at brønnene nødvendigvis har et borefartøy eller en rigg over seg – nå kan disse ligge kilometervis unna og oljen og gassen fraktes i rørledninger. Din jobb kan være å planlegge hvor rørledningene skal gå, men også reparere rør når de er skadet.
Yrket byr på helt spesielle utfordringer fordi nye metoder og ny teknologi utvikler seg i en rivende fart. Dette har blant annet sammenheng med at utvinningen av olje og gass skjer på stadig større havdyp. Som mariningeniør har du en nøkkelrolle i utvikling og drift av undervanns- produksjonssystemer og fjernstyrte undervannsfarkoster. Dette er et fagområde hvor Norge har en fremtredende posisjon og ligger i verdenstoppen når det gjelder teknologi.

Arbeidsplassen din er gjerne på land, men åpner også opp for offshore – arbeid. Du jobber gjerne i team med ingeniører fra samme eller andre fagdisipliner.

Utdanningssteder finner du her.