Artikkelbilde


Mattedoktoren tar pulsen på reservoaret

Hilde tilhører en liten og svært sjelden gruppe mennesker. Hun er doktor i matematikk. I Norge er det bare fire prosent av de som tar høyere utdanning som tar doktorgrad. I praksis betyr det ni år på universitet, tusenvis av sider med pensum, utallige forelesninger, forskning og til slutt fremlegging av doktoravhandling. – Jeg likte det jeg holdt på med, så hvorfor ikke? Spør Hilde.

Det er tre hovedretninger innen matte: statistisk, anvendt og ren matematikk. Hilde er doktor innen anvendt matematikk. Det er den typen matematikk som blant annet kan brukes til å vise hvordan væsken beveger seg i et oljereservoar og til å anslå hvilket vær vi får i morgen.
– Vi vet at oljen renner fra høyt til lavt trykk. Derfor er det viktig å regne ut trykkforholdene i et reservoar. Slik kan vi finne ut hvor vi best kan plassere brønnene for å få ut oljen.
– Men hvorfor jobbe som reservoaringeniør når du er doktor i matte?
– Som matematiker jobber du mye med teorier og med å finne matematiske løsninger på forskjellige fysiske fenomen. Når jeg jobber som reservoaringeniør får jeg kjøtt på disse teoriene. Jeg får dermed en mye bedre forståelse for hva matematikken betyr for de mer praktiske oppgavene som relateres til et oljereservoar.

Spennende jobb
Hver brønn er en ny utfordring for Hilde. Hun skal finne ut hvor mye olje som er i brønnen, om feltet er drivverdig og hvordan oljen mest effektivt og lønnsomt kan bli tatt opp.

– En brønn koster gjerne 150 millioner kroner å bore, og selve boringen er en spennende prosess. Den gjennomføres basert på våre analyser, og da er det er veldig dumt hvis vi har regnet feil og det viser seg at brønnen ikke er drivverdig.
– En doktor i matematikk kan vel ikke regne feil?
– Jo, jeg for eksempel, sier Hilde med et smil. Men, hun skynder seg å legge til at det i denne bransjen jobbes med store usikkerheter. Så hvis svaret ikke blir riktig, skyldes det som regel vanskelige og usikre opplysninger fra brønnen.

Våget å satse
Vi sitter på en kaffebar rett i nærheten av Universitetet i Bergen. Enkelte deler av det kjenner Hilde bedre enn sin egen lomme. Hilde tar et lite nipp av glasset med kaffe latté.
– Utdannelse er viktig, sier hun.
– Men hvorfor i all verden matematikk som for mange kan virke unyttig og ikke minst veldig vanskelig?
– Jeg satset på en krevende utdannelse og idag har jeg frihet til å velge mellom en lang rekke jobber i hele verden.

– Dessuten var matematikk lettere enn språk eller samfunnsfag og historie for min del. Jeg har dysleksi og opplevde dette med rettskrivning, stiler og prosjektoppgaver som svært krevende.
– Matte var noe helt annet. Det var sannheter basert på regler og formler – som gjorde at du satt igjen med to streker under svaret. Jeg likte det bedre enn doble konsonanter, komma og punktum på rett sted og slikt, forteller Hilde.

Viktig med gode lærere
– Jeg var heldig og hadde en flink mattelærer på ungdomsskolen. Han viste oss hvor praktisk matematikk kan være, blant annet ved å gi oss gåter som kunne løses ved hjelp av beregninger. Dermed kom også motivasjonen til å satse på matten.

– Motivasjon er viktig for å gjøre det bra?
– Ja. Det gjør at du våger litt mer, klarer å presse deg litt ekstra og dermed oppnår bedre resultater.

Slik ble Hilde matematiker:

  • Videregående skole med fordypning i matematikk og fysikk
  • Grunnfag idrett ved Kristiansand Lærerhøgskole
  • Bachelor., matematikk, fysikk og informatikk ved Universitetet i Bergen
  • Cand. Scient., master i matematikk
  • Dr. Scient., doktorgrad i matematikk
Del på Facebook