Utslipp til luft

Utvinning av olje og gass er energikrevende. Plattformen er på mange måter en liten by med prosessanlegg og boligområder. Kraften produseres i store gassturbiner eller med gass- og dieselmotorer.

CO2-problematikken
Når olje og gass forbrenner, blir det frigjort energi ved at karbon- og hydrogenatomene i brenslet reagerer med oksygenet i lufta og danner vann-damp (H2O) og karbondioksid (CO2). Ifølge FNs klimapanel er utslipp av CO2 den viktigste årsaken til at vi nå kan oppleve en menneskeskapt global oppvarming. Nesten en fjerdedel av det norske utslippet av CO2 kan føres tilbake til virksomheten på kontinentalsokkelen. CO2-utslippene og mulighetene til å redusere dem er det problemet som kanskje har vært mest i fokus de siste årene.

Etter hvert som olje- og gassbrønnene blir tømt, trengs det mer energi til injeksjon fordi det naturlige reservoartrykket faller. Ikke minst er det energikrevende å utnytte den aller siste delen av de forekomstene som finnes i brønnene. Det trengs også energi til å transportere gassen i rørledninger til kontinentet. Når hovedvekten av norsk petroleumsvirksomhet om noen år kommer til å være knyttet til gassutvinning, vil energibehovet stige.

Aldring av feltene, økt gassproduksjon og lengre transportveier peker altså i retning av at CO2-utslippene fra den norske kontinental-sokkelen vil øke i årene som kommer. Men vi kan også se på produksjonen av olje og gass, og bruken av olje og gass, i et globalt helhetsperspektiv. Hvis olje og kull blir erstattet av gass i elektrisitets-produksjonen, og den ikke øker for mye, vil de globale utslippene kunne bli lavere.

Lavere CO2-utslipp
I dag arbeider oljeindustrien med å finne fram til løsninger på CO2-problemene. Det er blant annet satset på å konstruere effektive gassturbiner. De nye turbinene er tatt i bruk på Norne og Ekofisk 2, men det er svært dyrt å montere dem på eldre installasjoner. Norske selskaper utreder også mulighetene for CO2-frie gasskraftverk, der CO2 blir brukt som injeksjonsgass i olje- og gassfelt.

Det er mange som peker på at vi i Nordsjøen egentlig har massevis av muligheter til å hente ut alternativ energi som ikke forurenser. For eksempel kan vi utnytte det faktum at temperaturen nede i brønnene kan komme opp i over 100 grader. Med dagens avanserte boreteknologi gir dette visjoner om muligheten for å lage effektive varmepumper. Det er dessuten få steder forholdene ligger bedre til rette for å utnytte vind- og bølgekraft enn det gjør ute i Nordsjøen.
Et tredje eksempel: I mange reservoarer på norsk sokkel som ikke inneholder olje eller gass, kan trykket av vann være svært høyt. I framtiden kan muligens dette trykket utnyttes til å drive turbiner som gir miljøvennlig kraft.

Alle de tre energikildene vi har nevnt over, vil ha en levetid som langt overstiger produksjonstiden til feltene, og derfor sysler forskerne med tanken om at disse kildene i framtiden kan inngå som viktige energileverandører til fastlandet.

Kyoto-avtalen
Under klimakonferansen i Kyoto i 1997 forpliktet Norge seg til å sørge for at utslippene av CO2 skulle være nesten nede på 1990-nivået innen 2008–2010. Norske myndigheter hadde allerede før Kyotokonferansen innført en CO2-avgift på kontinentalsokkelen. Etter hvert vil denne avgiften sannsynligvis bli erstattet av et system med omsettelige utslippskvoter. Da vil reduksjonen av CO2-utslipp bli gjennomført der det kan gjøres på billigst mulig måte, og vi kan si at ordningen er kostnadseffektiv. Siden CO2-gassen likevel blir spredt i atmosfæren, spiller det ikke noen rolle hvor utslippene blir redusert. Hovedsaken er at det blir lavere globale utslipp.

Del på Facebook